Eksisterer det virkelig miljøvennlig streaming eller grønn streaming?

Jean-Marc Jancovici's svar

Nei

Kan vi betrakte live 'retranscoding' som grønn strømming?

Når vi diskuterer konseptet "grønn strømming", er det viktig å vurdere miljøpåvirkningen av ulike strømmemetoder. Live retranscoding innebærer å konvertere en videostream fra ett format eller bitrate til et annet i sanntid for å sikre kompatibilitet med ulike enheter og nettverksforhold. Selv om denne prosessen kan forbedre seeropplevelsen, reiser det spørsmålet: Kan vi betrakte live retranscoding som grønn strømming?

"Først-i-tid" transcoding blir ofte fremhevet som en fordelaktig funksjon, det samme gjelder 'Serverless', selv av selskaper som hevder å prioritere miljøvennlige operasjoner. I praksis betyr "først-i-tid" transcoding at det allerede finnes en kildefil (ofte allerede i et klart for kringkasting-format), men utgiveren (som foreslått av transcoding-leverandøren) kan velge å transkode den på nytt, vanligvis av spesielle årsaker, som for eksempel å legge til lett omgått digital rettighetsadministrasjon (DRM). Sanntids-transcoding er den minst energieffektive metoden og kan brukes for innhold som allerede er transkodet til endelig utdataformat tidligere (siden omsendinger er vanlige).

Først la oss se på energiforbruket knyttet til live retranscoding. Denne prosessen krever ofte dedikert maskinvare eller skybaserte servere for å håndtere beregningsarbeidet, noe som resulterer i betydelig energiforbruk. I tillegg kan live retranscoding generere varme, noe som kan føre til behov for kjølesystemer som forbruker enda mer energi.

For det andre kan live retranscoding bidra til økt nettverkstrafikk. Når det genereres flere versjoner av samme innhold for å tilpasses ulike enheter og tilkoblingshastigheter, må mer data overføres over internett, noe som fører til høyere energiforbruk i datasentre og nettverksutstyr.

Til slutt bør ikke e-avfall som genereres av maskinvaren som brukes til live retranscoding, overses. Ettersom teknologien utvikler seg og maskinvarekomponenter blir utdaterte, blir de ofte kastet, noe som bidrar til det økende problemet med elektronisk avfall.

Hvorfor trenger vi først-i-tid-transcoding?

Noen av de ikke-nevnte svarene kan være "for å ta mer betalt", da dette noen ganger ikke er nødvendig i det hele tatt, men likevel blir gjort. Først-i-tid-transcoding kan være unødvendig for fritt-til-luft-innhold fordi de fleste enheter støtter HLS (HTTP Live Streaming)-standarden, selv om det ikke er den nyeste versjonen. Siden HLS er en mye brukt strømme-protokoll, minimeres kompatibilitetsproblemer, og det er ingen nødvendighet for å transkode innholdet i sanntid til ulike formater eller kodeker. Bruk av en enkelt standard som HLS forenkler strømming og reduserer energi- og beregningsressurser som kreves for transcoding.

Imidlertid kan først-i-tid-transcoding være nødvendig for DRM (Digital Rights Management)-beskyttede strømmer fordi ikke alle enheter støtter de samme DRM-systemene. Forskjellige enheter og plattformer kan bruke ulike DRM-teknologier, som for eksempel Widevine, PlayReady eller FairPlay. For å sikre kompatibilitet og opprettholde beskyttelse av innholdet, kan det være nødvendig å transkode innholdet i sanntid for å imøtekomme de spesifikke DRM-kravene for hver enhet eller plattform. Denne sanntids-transcoding-prosessen sikrer at innholdet er (til en viss grad) beskyttet samtidig som det er tilgjengelig på et bredt spekter av enheter.

Hvilken kodek er mest energieffektiv og har samtidig best enhetskompatibilitet?

H.264-kodeken (også kjent som AVC, eller Advanced Video Coding) er for øyeblikket den mest utbredte kodeken som balanserer energiforbruk og enhetskompatibilitet. H.264 tilbyr god videokvalitet ved relativt lave bithastigheter og har vært bransjestandarden i mange år. Som et resultat støtter et stort antall enheter, inkludert smarttelefoner, nettbrett, datamaskiner og smart-TV-er, avspilling av H.264-video.

Selv om nyere kodeker som H.265 (HEVC) og AV1 tilbyr forbedret komprimeringseffektivitet, noe som kan føre til energibesparelser under distribusjon og avspilling av innholdet, er de kanskje ikke like godt støttet av enheter ennå, spesielt eldre enheter. I tillegg kan disse kodekene være mer beregningsintensive under kodingen, noe som kan resultere i høyere energiforbruk sammenlignet med H.264.

Hvor mye mer energi bruker AV1 sammenlignet med H.264 for koding?

Energiforbruket ved videokoding avhenger av den spesifikke kodeken og kodingsinnstillingene som brukes. AV1 er en

mer moderne og effektiv videokodek sammenlignet med H.264, og gir bedre videokvalitet ved lavere bithastigheter. Imidlertid kommer AV1s forbedrede komprimeringseffektivitet med en høyere beregningskompleksitet under kodingen.

Det er vanskelig å gi en nøyaktig figur for forskjellen i energiforbruk mellom AV1- og H.264-koding, men det er generelt akseptert at AV1-koding kan være betydelig mer beregningskrevende enn H.264-koding. Avhengig av de spesifikke kodingsinnstillingene, kan AV1 bruke omtrent 5 til 20 ganger flere beregningsressurser enn H.264 for å kode samme videomateriale.

Denne økte beregningsbelastningen fører til høyere energiforbruk under kodingen. Det er imidlertid viktig å vurdere at den mer effektive komprimeringen som tilbys av AV1, resulterer i mindre filstørrelser og lavere båndbreddebehov under strømming. Dette kan føre til energibesparelser under distribusjon og avspilling av innholdet, og veie opp noe av det økte energiforbruket under kodingen.

Er 'serverless' kun en markedsføringsting eller eksisterer det faktisk?

"Serverless" er ikke bare en markedsføringsterm; det refererer til et reelt konsept og en arkitektonisk tilnærming innen skycomputing. Serverless computing lar utviklere bygge og kjøre applikasjoner uten å måtte administrere den underliggende infrastrukturen. I en serverless-arkitektur tildeler skytjenesteleverandører ressurser dynamisk og tar automatisk hånd om oppgaver knyttet til infrastrukturadministrasjon, som serverprovisjonering, skalerbarhet og vedlikehold.

Uttrykket "serverless" kan være litt misvisende fordi det kan antyde at det ikke er noen servere involvert. I virkeligheten er servere fortsatt til stede, men utviklere trenger ikke bekymre seg for dem ettersom skytjenesteleverandøren tar seg av infrastrukturen. Serverless computing opererer vanligvis på en betal-etter-forbruk-modell der brukere blir fakturert basert på de faktiske databehandlingsressursene som brukes, i motsetning til forhåndsfordelt kapasitet.

Serverless-arkitekturer stoler ofte på Funksjoner som en Tjeneste (Functions as a Service - FaaS)-plattformer, som for eksempel AWS Lambda, Google Cloud Functions eller Microsoft Azure Functions. Disse plattformene gjør det mulig for utviklere å skrive og distribuere individuelle funksjoner som utløses av spesifikke hendelser eller forespørsler. Denne tilnærmingen gir større fleksibilitet, raskere utvikling og potensiell kostnadsoptimalisering (når de bare brukes ved behov), ettersom ressurser bare forbrukes når funksjonene blir utført.

Gir serverless mening for 24/7-strømming?

Selv om serverless computing tilbyr flere fordeler, som skalerbarhet, raskere utvikling og redusert infrastrukturadministrasjon, kan det ikke være det mest passende valget for kontinuerlig 24/7-strømming, som for eksempel TV-kanaler, spesielt med tanke på kostnad og energiforbruk.

Serverless-arkitekturer opererer vanligvis på en betal-etter-forbruk-modell der brukere blir fakturert basert på de faktiske databehandlingsressursene som brukes. For sporadiske eller variable arbeidsbelastninger kan denne modellen være kostnadseffektiv. Imidlertid kan kostnadene raskt øke for kontinuerlig 24/7-drift på grunn av den konstante bruken av databehandlingsressurser. I slike scenarier kan tradisjonelle serverbaserte arkitekturer eller virtuelle maskiner med faste prismodeller være mer kostnadseffektive.

Når det gjelder energiforbruk, kan serverless computing's on-demand-natur føre til mer effektiv ressursbruk for variable arbeidsbelastninger, men denne ford

elen er mindre relevant for 24/7-drift. Faktisk kan dedikerte servere eller virtuelle maskiner som er optimalisert for kontinuerlige arbeidsbelastninger, forbruke mindre energi totalt sett.

Noen grønne transkodingsservere som noen kringkastingsfagfolk vil gjenkjenne

En annen vurdering er at serverløse plattformer kanskje ikke gir samme nivå av tilpasning, kontroll og ytelsestilpasning som dedikerte servere eller virtuelle maskiner. Dette kan være avgjørende for TV-kanaler som krever spesifikke konfigurasjoner eller optimaliseringer for å levere høykvalitets, uavbrutt streaming.

Det å være grønnere bør være et mål, i stedet for å bruke tid på å grønnvaske eksisterende praksiser i PR-kamper

I lys av disse faktorene blir det klart at live retranscoding, just-in-time transcoding og serverløs drift ikke kan betraktes som grønn streaming. I stedet bør mer bærekraftige alternativer utforskes, som adaptiv bitrate-strømmelagring for omkjøringer og andre "live-lignende" sendinger (VOD2Live), effektive videokodeker (også med tanke på energiforbruk) og edge caching. Disse teknologiene kan bidra til å redusere energiforbruk, nettverkstrafikk og elektronisk avfall samtidig som de gir en høykvalitets streamingopplevelse for seere.

Av den grunn er TV-kanalen som demonstreres nedenfor sannsynligvis "grønnere" enn de fleste initiativer som for tiden er merket som "grønne" i streamingindustrien (spesielt for selskaper som reklamerer for sitt "grønne" fokus på alle messer over hele verden, ofte med involvering av 10 eller flere personer på reise). Den bruker ikke bare den mest energieffektive CPU-en for transkoding, men unngår også å transkode ressurser som allerede er transkodet. Dette skiller den fra mange annonserte grønne tjenester som ikke implementerer noen av disse praksisene.